hits

september 2015

Sjokkerende propaganda i NRK

NRKs Viggo Johansen er en journalist jeg generelt har respekt for. Nettopp derfor ble jeg overrasketover hans opptreden i Sndagsrevyen i gr. NRK kjrer opp et gigantisk bilde av den dde treringen Aylan, som vi alle n vet bodde fredelig i Tyrkia, for illustrere "flyktningkrisen". Ikke ett ord fra Johansen om realitetene bak det tragiske fotoet. Og hvorfor spr ikke mediene hvorfor deler av den islamske verden kollapser?



Utenriksminister Brge Brende var kalt inn til Sndagsrevyen i gr.Viggo Johansen pner slik (32 min. 20 sek.): "De sterke bildene fra flyktningkrisen de siste dagene har pvirket folk veldig sterkt. Kanskje aller mest bildet av tre r gamle Aylan Kurdi. Og utenriksminister Brge Brende, velkommen hit, hvordan pvirket dette bildet seg?

Ja, det er rett og slett hjerteskjrende," svarer Brende, og fortsetter langs samme malen.

La oss tenke tanken hyt. Hva om Brende hadde svart slik: Men kjre deg Viggo Johansen, dette bildet handler jo om en gutt p tre r som hadde bodd nettopp tre r i fredelige Tyrkia. Vi m sprre oss: Hvorfor ligger dette forsvarslse barnet p denne stranden, dertiluten redningsvest?

Vel, hadde Brende pnet slik, s hadde vel medie-Norge gtt moralsk amok. Men du verden s interessant det hadde vrt se Johansens reaksjon! Hadde han stotret et ja, men...?

prve vre realist i disse dager er ikke en hyggelig rolle innta. Jeg kjenner dog at jeg er dypt frustrert over tilstanden i mediene. Hvor er den kritiske fornuften?

Europas botsgang er massiv. Vi skal straffes for alle fortidens forbrytelser? Korstogene, slaveriet, kolonitiden og, ikke minst, nazismen. Barn som fdes i dag skal g samme botsgang som forfedrene vre. Det er jo helt logisk, ikke sant?

Den franske filosofen Pascal Bruckner har tatt et durabelig oppgjr med den europeiske selvpiskingen i boken Botferdighetens tyranni. Et essay om Vestens masochisme. Boken pner med denne kanonaden: "Hele verden hater oss, og det har vi fortjent. Dette er hva de fleste europeere tror, i alle fall i vest. Vrt kontinent er blitt hjemskt av angerens plager helt siden 1945. Vi ruger over tidligere grusomheter, kriger, religionsforflgelser, slaveri, imperialisme, fascisme, kommunisme. Hele Europas historie kan synes som en eneste lang liste av mord og plyndring som har frt til to verdensomspennende konflikter, for ikke si et utrettelig selvmord. Grusomheter uten sidestykke, industrialisering av mord i stor skala i nazistenes og Sovjetunionens leire, blodige sjarlataner som oppkastes til massenes idoler, radikal ondskap forvandlet til byrkratisk rutine, slik er status."

Bruckners lidelsesberetning fortsetter slik: "Arme Europa. I gr som i dag stiger det en liklukt fra henne, hennes fortid klistrer seg til ntidens spedalskhet. Den vender stadig tilbake som symptom, hva enn hun gjr. ? Vi betaler for uminnelige tiders besudling, vi er skyldige med tilbakevirkende kraft i grusomhetene vre forfedre eller andre begikk. Vi fr si med salmesangen: 'O Gud, rens meg for de synder jeg ikke vet om og tilgi meg min nestes'."

Skulle man tro denne europeiske eliten er kontinentet vrt fremdeles ondskapens fremste scene p kloden. Det denne eliten uelegant snur ryggen til, er at Europa tross alle sine historiske mangler og feil maktet beseire sine fortidsuhyrer, vre seg slaveriet, kommunismen, fascismen eller nazismen. Evnen til selvkritikk var muligens en av de viktigste fruktene som Opplysningstiden avlet frem.

Europa, menneskerettighetenes vugge, klarte frigjre seg fra fortidens synder og konflikter.

P det europeiske kontinentet vokste det derfor frem frie, fredelige, velstende, egalitre stater, uslelige i et historisk verdensperspektiv. Som Bruckner ublygt formulerer det: "Hvis Europa har noe lre resten av verden, er det i mten fiendtlige broderfolk, som tidligere drepte hverandre, har klart rehabilitere seg p kanten av stupet, og ftt slutt p uforsonlige konflikter. Derved har de bevist at selv den bitreste arv kan overvinnes."

Nettopp evnen til selvkritikk og til lse problemer gjennom selvransakende samtaler, er en av den islamske verdens mmeste akilleshler. Tidligere i r hadde jeg en samtale med en diplomat med fartstid i islamske stater. I mter med eksempelvis saudiske sjeiker er det for sistnevnte et yndet tema trekke frem Europas (grusomme) korstog. Nr denne diplomaten forsiktig hinter om at disse korstogene ikke kom ut av det bl, men at de var et tilsvar p islams voldsomme erobringer av det som hadde vrt kristen grunn i rhundre fr islam s dagens lys, er reaksjonsmnsteret ptakelig: Dette er en helt ny tanke for dem! At muslimene/araberne skulle ha noen som helst medskyld, eller noen som helst grunn til anger for sine voldsomme erobringer, er rett og slett en id tilhrende en annen klode. Selvransakelse fremstr som en fullstendig umulig velse, fortalte diplomaten.

Hvorfor har det gtt s forferdelig galt i store deler av den islamske verden, som n fr dramatiske konsekvenser for Europa? Svaret er en hel bok, men jeg skal korte det ned til flgende: Overordnet er svaret at islamdominerte omrder stort sett er et stammeterritorium holdt sammen av brutale diktatur. Nr diktatoren faller, da faller ogs omrdet sammen. Det er jo nyaktig dette vi alle dessverre har kunnet observere siste f rene i Midtsten. Dette skjer fordi;

  • islam vektlegger det muslimske fellesskapet, ikke det norske, det pakistanske eller det egyptiske fellesskapet. Islamdominerte land tenderer til konservere klan- og stammestrukturer. hre til klanen eller stammen er langt viktigere enn tilhrighet til en nasjonalstat.
  • Islamske land hektet seg selv av den teknologiske utviklingen lenge fr den industrielle revolusjonen i Vesten. Islam kom i maktposisjon allerede p 1100-tallet gjennom den totalitre filosofen al-Ghazali,som kuttet alle bnd til den kritiske fornuft og rasjonalitet. Dette fikk selvsagt dramatiske konomiske konsekvenser, og konomisk underutvikling er konfliktskapende.
  • Islams legitimering av voldsbruk mot de som defineres som ytre fiender, inkludert verdslige makthavere, er ogs en forklaringsfaktor man ikke kan overse. Alle frmoderne religioner har legitimert voldsbruk og/eller ulike former for undertrykking. Dette kjenner vi jo godt fra tekster i Det gamle testamentet. Men islam har et strre problem enn de andre verdensreligionene.
  • Da er vi kommet til islams akilleshl, den militre lederen for en "krigerstat", Muhammed. Han str alts i en helt annen tradisjon og posisjon enn Jesus og Buddha, som ikke hadde verdslig makt. I Medina ble Muhammed en skalt eksemplarisk enehersker p alle omrder.
  • Karikaturkrisen i 2006 viste hvor trangt rommet er for islamske ledere i forhold til diskutere islamsk teologi. At islam ikke har gjennomgtt en reformasjon eller opplysningstid gjr saken enda vanskeligere.
  • Voldelig islamisme startet med Brorskapet i 30-tallets Egypt. Slagordet var (og er fremdeles) "Allah er vrt forml, budbringeren er vr leder, Koranen er vr lov, jihad er vr vei, dden for Allahs sak er vrt hyeste hp." Budskapet fra Brorskapet og andre grupper som har sprunget ut av denne bevegelsen, er ikke til misforst: Hele samfunnet skal innrettes etter kun en kilde, islams tekster. Det kan koste oss svrt dyrt om f r.

Slike moment som nevnt her er ikke til diskusjon i norske medier. "Diskusjonen" er hvordan vi kan redde flest mulig hit fra islams kollapsede hus. Konsekvensene av den demografiske endringen i Europa i et verdiperspektiv og i lys av nasjonsbygging, er forvist fra debatten.

islam, Europa, migrasjonsblge, flyktninger, islam i Europa, demografi, kollaps, Brorskapet, al-Ghazali, NRK, Brge Brende, Viggo Johansen, propaganda, Aylan, Tyrkia