hits

juni 2015

Med hp om en mer redelig debatt

Hva var budskapet i grsdagens artikkel jeg skrev om avtalen om hente 8000 syrere (pluss familiegjenforeninger) i lpet av de tre neste rene? At det ikke foreligger en eneste verdimessig konsekvensanalyse p Stortinget av innvandringen fra land i Midtsten, et omrde i dagens verden som lider under ideologisk utarming. Det som dog foreligger er flere underskelser i Europa som alle peker i negativ retning, srlig i et kvinneperspektiv. Derfor fremstr det politiske lederskapet som korttenkt og kun opptatt av overby hverandre i tilsynelatende godhet. Og de slipper unna utvise ansvar, fordi de kan kjre i tospann med mediene.

Kunne jeg skrudd klokken tilbake 24 timer, og hatt tid til tenke meg om, s hadde jeg ikke vinklet artikkelen som jeg gjorde.Den ble skrevet mens siste forhandlinger pgikk, der Stortingets krav om 10000 syrere neste to r l p bordet.

Resultatet ble alts 8000 syrere over tre r. Pluss et ukjent antall familiegjenforeninger.

Nei, vi fr ikke det gamle Norge tilbake, men hva gjr vi for  skape et godt liv for Norges innbyggere i tiden som kommer?
Nei, vi fr ikke det gamle Norge tilbake, men hva gjr vi for skape et godt liv for Norges innbyggere i tiden som kommer?

Underskelsen jeg vinklet tittel og ingress p, er en online-underskelse, alts der folk selv aktivt gr inn og gir beskjed om meningene sine. Underskelsen viste at 81 prosent av al-Jazeeras respondenter (hvor som helst i verden) uttrykker sttte til Den islamske staten. Selvsagt betyr ikke det at 81 prosent av syrere sttter IS. Der skulle jeg vrt tydelig, og jeg beklager at jeg ikke var nettopp det.

Poenget mitt, og som kommer tydelig frem i PEW-underskelsen jeg ogs pekte p i gr, er at det er en voldsom sttte i arabiske land til shariastyrte samfunn, hele 90 prosent i eksempelvis Syrias naboland Irak. (Grunnet krigssituasjonen i Syria foreligger ikke tall siste rene fra dette landet, men at holdningen skulle vre dramatisk annerledes i Syria, ville vrt meget oppsiktsvekkende.)

S tror politikerne at hente tusener p tusener fra dette omrdet ikke fr verdimessige konsekvenser for Norge?

Dette br ogs anmerkes: De siste dagene har jeg vrt tett p jihadist- og moskmilj i Norge og ofre for deres metoder. vitne p nrt hold rskapen og viljen til ofre livet til svrt srbare unge sjeler i blant annet kampen for Den islamske statens fremmarsj, har rett og slett vrt sjokkerende. Til og med for meg som har vrt ute en vinternatt innen innvandringens negative konsekvenser mang en gang siste over 20 rene. Opplevelsen som har dominert disse dagene har vrt, kort summert, slik: Det har raknet. Myndighetene klarer ikke ha oversikt og kontroll lenger, for det er blitt s mange som jobber mot demokratiets verdier og menneskerettighetene, og som er villige til bruke de mest kyniske metodene man kan forestille seg.

Akkurat den tilstanden jeg var i ogs i gr, skulle fortalt meg at uansett hvor berettiget kritikk av politikernes mangel p forstelse for alvoret er, s burde jeg enten tidd stille og latt den verditomme humla suse videre, eller hvis jeg absolutt mtte si fra, s skulle artikkelen i alle fall vrt gjennomgtt av mine kollegaer. S jeg har ingen problem med ta selvkritikk p dette, tvert om.

Men vil politikere, medier og de med sterke meninger, uten at meningene flges av dokumentasjon og velfunderte analyser, ta selvkritikk? For hvor er analysene og dokumentasjonen p at det har gtt s greit i Norge med innvandring fra kulturer der menneskerettigheter langt p vei er et ukjent begrep, mens sharia er det motsatte? Kan vi sprre politikerne og mediene hvorfor de ikke er interessert i denne debatten, ikke minst i et perspektiv p et tir eller to frem i tid? Hvor er vi da? Hvilke tegn tyder p at dette gr bra? At vi fr til skape et samfunn med hy sosial integrasjon p tvers av nasjonal opprinnelse, og der islam blir reformert og mister makten over individet?

Nina Hjerpset-stlies siste artikler fra forsteder i Sverige (her er en av dem), der muslimske kvinner p innsiden forteller at de lever i en ufrihet i det offentlige rommet som er verre enn landene de flyttet fra, forteller oss tydelig hva som skjer nr innvandringen fra mislykkede stater er hyere enn muligheten for f til en reell verdimessig integrering. Artiklene burde vrt spikret opp p Stortingets oppslagstavler og i alle medieredaksjoner i landet vrt.

Selvsagt foregr den samme sosialreligise kontrollen og tvangen i Norge, endog p mindre steder, men ikke i samme omfang som i Sverige. Det er nettopp det som er s urovekkende: Fra alle sentrale land i Europa kommer samme budskap om at integreringen gr drlig av grupper (generelt) fra den islamdominerte verden, men dette skal ikke tas p alvor? Er det fordi denne sosialreligise kontrollen rammer jenter, kvinner og homoseksuelle ? ingen av dem maktfaktorer i samfunnene vre?

Mange ser ikke ut til forst at det sttte sharialovverk, srlig straffelovene (om frafall, blasfemi, sex utenfor ekteskap, tyveri), er tvillingen til Den islamske staten. Ikke enegget tvilling, men tvilling. Forskjellen kan summeres opp ved se p to kjente grupper i Norge: Profetens Ummah (IS), og Islam Net (drmmen om en islamsk stat som er shariastyrt stat p alle niv).

I den britiske underskelsen Living Apart Together fra 2007, ser vi alvoret, og dette er alts for tte r siden, i et Storbritannia som er blitt ytterligere radikalisert siden den gang.

  • 28 prosent foretrekker sharia-lov fremfor britisk lov, mens i alderen 16-24 r er andelen 37 prosent
  • 51 prosent mener muslimske kvinner ikke skal gifte seg med ikke-muslimer
  • 43 prosent mener muslimske kvinner ikke skal gifte seg uten tillatelse fra sin mannlige verge
  • 31 prosent mener apostasi (frafall fra religionen) er kriminelt og br straffes med dden
  • 61 prosent mener homoseksualitet skal vre ulovlig;
  • 13 prosent i aldersgruppen 16-24 r beundrer al-Qaida.

I underskelsen Muslimer i Danmark, mener 17 prosent at sharia br integreres i dansk lov, og eksempelvis vil 56 prosent ha forbud mot religionskritikk. For nevne noe.

Politisk islam er Norge og Europas strste utfordring i rene foran oss. Kampen om Europas sjel vil pg i minst et par generasjoner. Utfallet vet ingen. Vi har hatt denne ideologien p innsiden i moskeer og bevegelser gjennom flere tir og ideologien har bredt om seg. N forsterkes den ytterligere av ikke minst etableringen av Den islamske staten, med tusener av krigere fra Europa og en ikke ubetydelig sttte p kontinentet, som eksempelvis denneanalysen viser.

En politikk som mangler saklig og faktuell begrunnelse, m ndvendigvis forvente bli mtt med kritikk som ogs gr over grensen. Det br ikke minst grenselse politikere, i dobbel forstand,forvente seg. S kan jeg jo hpe at jeg selv har lrt noe mer om holde fast ved det HRS alltid har gjort: mte opp i debatten skodd med fakta og saklighet.

Stre vil hente tusener av IS-sympatisrer til Norge

Jonas Gahr Stre og co nsker seg 10000 syrere til Norge. I tillegg kommer familiegjenforeninger, og da kan man fort doble antallet, viser dansk statistikk. Al-Jazeera avdekker at 81 prosent av araberne sttter Den islamske staten, som overhodet ikke str tilbake for nazismen, tvert om. IS er ideologisk hakket verre enn nazistene i sin tid. Hvor ble det av fornuften? Hvor ble det av ansvarsflelsen overfor Norges fremtid?

Alle vet det: Eksempelvis Oslo styres mot et innvandrerflertall om rundt 10-15 r, og majoriteten av de ikke-vestlige vil ha rtter i den islamdominerte verden. Alle vet det: Den ideologiske krigen mot det pne demokratiet foregr for pen scene bde i Norge, Europa og Midtsten. Ureformert islam vinner frem. N vet vi ogs at den store majoriteten arabere sttter Den islamske staten. Jeg blir forundret om ikke sttten ogs er strre enn vi vger tro i sentrale moskeer og bevegelser i Norge. I Frankrike sttter 27 prosent av unge i alderen 18- 24 r IS.

Hvor mange unge i Norge gjr det samme?

Hvor mange middelaldrende i Norge gjr det samme?

Hvor mange sttter sharialovverk?

Vi vet ikke. Men vi burde ta signalene fra verden omkring oss, som i Sverige der Midtsten har inntatt forstedene og kjrer jenter, kvinner og homser rett ut over sidelinjen rettighetsmessig.

Hvor er den politiske endestasjonen med et innvandringsprosjekt som mer og mer oppleves som russisk rulett med vr fremtid?

Hvem er det Gahr Stre og co tror de skal hente fra Syria? Demokratiskende arabere? Arabere som avskyr barbariske sharialover?

Har Strene ftt med seg PEW-underskelsen som viser at 90 prosent av palestinerne, 74prosent av egypterne og 90 prosent av irakerne nsker seg sharia? N er jo bde Stre og Lysbakken srlig frelst for palestinere. Kan noen sprre dem hva slike tall vekker av indre tankevirksomhet?

N forhandles detp Stortinget om hvor mange IS-sympatisrer norske kommuner skal ta imot. Mtte hyere makter gripe inn overfor de ansvarlige.

Det eneste ansvarlige n som det er flertall p Stortinget for hente tusener av syrere,er at Hyre og FrP overlater regjeringskontorene til Stre og hans mannskap. S kan de selv administrere mottak av 10000 syrere som de selv har vedtatt hente.konomisk skal det g rundt,mens det verdimessige vger jeg knapt tenke p. Det er ikke annet gjre enn nske Stre lykke til. Vi andre ser ut over verdensatlaset mens vi vurderer summen av eiendeler.

PS: Sjokkmlingen som viser 81 prosent sttte til IS er en online-mling. Dermed er tallet usikkert. S la oss moderere det ned til 50 prosent. Stortingets nske om hente tusener av arabere blir ikke mer fornuftig av den grunn.

Sjokkmling: 81 prosent sttte til IS

1000 syrere blir til 2,400 syrere etter familiegjenforeninger

#10 000 syrere, #Jonas Gahr Stre, #Den islamske staten, #IS, #sharia, #ureformert islam

Bokhari bekrefter min uro for fremtiden

Statssekretr Laila Bokhari ved Statsministerens kontor (SMK),trekker en rett linje mellom den terrordmte jihadisten Arfan Bhatti og meg. I min forstelse av samfunnsnden, er dette et bramfritt forsk p gimotstemmer munnkurv. Slik bekrefter Bokhari min uro for fremtidens Norge: Et Norge med et hyt sosialt og politisk konfliktniv, og der ytringsfriheten er ofret i redsel for vold.

I NRK Salongen p mandag var terror, Anders Behring Breivik og "ondskapens filosofi", tema for regjeringsmedlem Laila Bokhari.

Her er et ordrett utdrag av noen av Bokharis utsagn, der utgangspunktet er hennes tanker om hva og hvilke stemmer som kan lede til at unge verves til ekstremisme og terrorisme:

Salongen: -N snakker vi om disse stemmene, men hvem, hvem er de farligste stemmene, tenker du, i norsk offentlighet?

Bokhari: -Eh, jeg tror det er personer som blir stende uimotsagt, eh, som tar ting ut av kontekst, eh, og det er flere, jeg har ikke lyst navngi egentlig, det er flere som vi kjenner igjen i mediene som plutselig kan komme med en kronikk eller noe som bare blir stende uten at man har noen motargumenter. Og det er farlig.

Salongen: -Men det er jo litt rart at du ikke vil si hvem dette er, for n kan du nesten oppfattes som du antyder hvem de er, og da blir det jo bare mystisk. Er det ikke ryddigere hvis du sier hvem du mener?

Bokhari (ler): Jeg mener det kan vre ulike tema hvor det er folk som kommer med ting. Alts hvis Arfan Bhatti, ulike personer, hvis Hege Storhaug blir stende uimotsagt, s mener jeg at vi,da har vi en utfordring i skape det debattmiljet snn at de ikke bare blir, at deres meninger blir sannheten da.

Her kan du lese hele ordskiftet mellom Salongens journalister og Bokhari, og selv bedmme Bokharis uttalelser.

At jeg er en av dem som str "uimotsagt" i norsk offentlighet, er jo rett og slett en hylende morsom pstand. Jeg kunne jo her og n ramse opp hvem som umiddelbart er p banen fra den kneblende ytre venstre flanken og islamistenes rekker med en gang jeg ytrer meg om tema knyttet til islam og innvandringens konsekvenser.

De klarer leseren selv peke p.

Bokhari er sikkerhetsrdgiver ved SMK. Hennes virke er ikke minst dialog med unge muslimer i ulike islamske organisasjoner. Min lesekunnskap og faglige forstelse av temaet, tilsier at Bokhari er en av dem som er lykkelig hver eneste gang hun mter en ung muslim som tar avstand fra voldsbruk i kampen for mer islam inn i samfunnet vrt. S ser Bokhari antakelig ikke at mlet for disse kan vre det samme: det islamske kalifatet kjemisk fritt for menneskerettigheter slik vi kjenner dem, og som skal kjempes frem ved bruk av vre frie og pne demokratiske institusjoner.

Eller hun ser det, men velger plassere seg i de pene salongene av hensyn til karrieren?

SMK, ved statssekretr Julie Brodtkorb, ringte meg i gr og formildet at Regjeringen tok avstand fra enhver kobling mellom terror og HRS, og fremhever at HRS er en "viktig" stemme. Det er hyggelig, og det skulle, i Herrens navn, bare mangle. I VG derimot, ser antakelig Brodtkorb seg ndt til tkelegge hva hennes kollega ved samme kontor faktisk sa. Brodtkorb sier:

-Hun presiserte at hennes intensjon ikke var sammenligne Bhatti og Storhaug, men si at det er viktig at skarpe meninger blir debattert. Hun presiserte derfor ogs at det er viktig med mange stemmer i debatten om radikalisering og at organisasjonen Storhaug er del av derfor ogs fr midler over statsbudsjettet. Det var ogs kontakt onsdag morgen med Storhaug for formidle det samme.

Det er nok mange som har gjort seg samme tanke som meg: I Norge i dag har rundt 4 prosent av befolkningen opphav i den islamdominerte verden. Trekk fraom laghalvparten, som knapt er mer enn julaftenkristne, og vi er p maksimalt 2 prosent som er trofaste mot islams tekster. Hvordan kan s f tilhrende denne religionen skape s mye sty i det offentlige rommet? Hva er det med islam som frer til kontinuerligkonfrontasjon med verdigrunnlaget i samfunnet vrt?

Svaret er kortfattet flgende: Islam er frst og fremst en lovreligion som sker detaljregulere alt i et menneskes liv og som legger seg over alle samfunnsniv. Slik har bildet vrt siden 1100-tallet, da de lrde lukket bkene. Renessanse, reformasjon og opplysningstid har uteblitt.

Ja, det koster st opp for menneskerettigheter og demokrati i det politisk konstruerte "Nye Norge". I dette "nye" har man allerede kastet deler av ytringsfriheten over ripa: bramfri kritikk av religion (les islam).

Det er bare ta et blikk utover dagens Norge og Europa, og vi ser hvilke krefter som har makt og innflytelse over de muslimske miljene: det er menn og kvinner som er ytterst trofaste mot islams mrke tekster. Min pstand er at Bokhari, og flere med henne, r ut og r inn har sviktet de frihetselskende muslimene som er vel s engstelige som meg for hva fremtiden kan bringe.

Jeg mener vi er inne i en helt avgjrende epoke: enten str vi opp for de grunnleggende verdiene i samfunnet vrt, likestilling, likeverd, religis frihet og ytringsfrihet, eller s viker vi, skritt for skritt.

Jeg har en ubehagelig fornemmelse av at Bokhari er en av dem som vil st p skjegg- og hijabsegmentets side den dagen eksempelvis den viktigste friheten, ytringsfriheten, tvinges til forhandling av mrke krefter. Vi s ikke minst disse kreftene i sving p Youngstorget i 2012, da Islamsk Rd og moskeene gikk til angrep p livsnerven vr, ytringsfriheten.

Jeg tror derfor Bokhari nevnte mitt navn i kontekst "ondskapens filosofi", Arfan Bhatti, terror og ABB, fordi hun med lettelse hadde sett at jeg la ned pennen. Jeg kan ta feil. Det jeg dog kan love, er at pennen legges ikke ned fr kirkeklokkene ringer for meg.

Du br ske fakta, Kari Jaquesson

TV2 s seg ndt til beklage i God Morgen Norge i dag at treningskjendisen Kari Jaquesson ikke ble stoppet da hun i direktesending i gr kom med en rekke utsagn om meg, som antakelig mange vil anse som injurierende. Det jeg synes er mest forunderlig er hvordan folk kan ha sterke meninger om andre uten at det ser ut til at vedkommende har gtt sine egne tanker eller fakta i smmene. I dag fortsetter Jaquesson sin uredelige omgang med fakta.

Jaquesson ser ut til ha lest noe andre mener, kopierte dette og distribuerer det s i beste sendetid. Hva vil hun oppn? Hvor er hennes DNA i forhold til viderefre et samfunn basert p frihetsverdier og respekt for individets ukrenkelighet?

Jeg er klar over at Kari Jaquessons postinger om jder, Israel og Den islamske staten p Facebook har skapt omfattende debatter p nettet i noen mneder n. Jeg m s innrmme at jeg knapt har hatt et halvt ye p debatten. Dette fordi at ved frste yekast p postingen hennes som har ftt mest oppmerksomhet, rygget jeg kraftig mentalt og kjente at dette orker jeg ikke forholde meg til: Det er for absurd, og for smertefullt.

Redaktr p rights.no, Nina Hjerpset-stlie, har kommentert Jaquessons "utspill" blant annet 31.mai. Grunnen til at jeg ikke klarte forholde meg disse mnedene til Jaquessons utspill er tredelt, mener jeg: 1. Mange tok fortjensfullt og substansielt til orde mot hennes ideologiske tankesett. 2. Jeg blir s personlig berrt av tankesettet p vegne av verdiutviklingen, ja, rett ut ideologisk redd, at jeg automatisk beskytter meg selv ved rygge noen skritt. 3. Vi lever i en tid der nyhetsbilde er hurtigere enn noensinne, ikke minst innen feltet HRS har ptatt seg flge opp. Man m prioritere knallhardt hver eneste dag hvor man setter fokus.

Iflge Jaquesson, hvis jeg tolker henne rett, var hele utgangspunktet for postingen hennes, en kronikk jeg skrev i Dagbladet om min bekymring for den kende trakasseringen og direkte forflgelsen av jder p det europeiske kontinentet. Man skulle tro en slik bekymring var legitim, og ikke bare det. Man skulle forvente at terror mot jder i dagens Europa utlste ramaskrik. Men det gjr det ikke. Og det er det som er s voldsomt bekymringsfullt, og som for meg er et tydelig ideologisk tegn p at Europa er i nedoverbakke.

Hvis Europa ikke klarer st opp for jdene heller denne gangen, mener jeg dette er det frste klare signalet om at Europa er i ferd med miste seg selv. S alvorlig, ja.

Ser ikke Jaquesson dette?

Vi har n en tilstand der barn m beskyttes med vpen nr foreldre loser de sm inn i barnehager og grunnskoler. Ogs i Norge. Jeg klarer ikke se en eneste annen folkegruppe leve under slike forhold uten at det (heldigvis) hadde utlst et offentlig ramaskrik p norsk jord.

S hva var det Jaquesson sa angivelig knyttet til min bekymringsmelding om jdene? Her er en utskrift:

"Det hele startet med en kronikk av Hege Storhaug. Hennes varemerke er demonisering av muslimer og islam som sdan.

Lederen for Antirasistisk senter skrev et flengende oppgjr med denne kronikken hennes og hennes hatretorikk som gr som en kvern hele tiden."

(Her er for vrig innlegget til ARS, kommentert av meg selv. Innlegget var s over kanten at jeg ikke kjente behov for svare i Dagbladet. Kanskje dumt av meg, men slik var det n den gang.)

Jeg regner med at de fleste som velvillig har fulgt HRS og mitt arbeid gjennom rene, har ftt med seg at ikke minst muslimske jenter og kvinners grunnleggende og selvflgelige rett til leve uten krenkelser og menneskerettslige begrensninger, har dominert arbeidet vrt og gitt mange politiske uttellinger. S er det slik at en god del aktrer har hatt store problemer med ta innover seg at det verken er staten eller nordmenn som er aktive pdrivere for ta fra disse jentene og kvinnene retten til leve i frihet fra overgrep og isolasjon fra fellesskapet, men deres "egne". ppeke og dokumentere dette har penbart hatt sine omkostninger, all den tid personer som Jaquesson i tango med Antirasistisk senter og mange flere, har ofret de samme i nden til antirasismens svarte og hvite farger.

Det er virkelig vr tids svik overfor srbare grupper, og p dette laget har alts kvinnen og moren Jaquesson meldt seg p.

S er det ogs et faktum at islams forhold til jder gjennom tidlig historie, i aller hyeste grad er en pdriver for den nye jdeforflgelsen i dag. Mener Jaquesson at dette er tjent med bli feid under teppet?

kritisere kommunismen medfrte nok en del ubehag i visse kretser i sin tid. Men man ble nok stort sett forsknet fra bli stemplet som hatefull overfor sovjetborgere og dets like. Jeg skal ikke her g i dybde p hva dette kan handle om. Jeg bare konstaterer at vi lever i en tid der kritikk av vr tids mest innflytelsesrike mrkekrefter, som har sine rtter i ureformert islam datert ca 1100-tallet, har sine helt spesielle omkostninger. Det er kanskje rundt dette faktumet Jaquesson burde sette av tid og filosofere: Hva kan denne utviklingen skyldes? Er denne holdningen som hun er med p viderefre konstruktiv?

Hvor mye trening og svetting blir det p fjernsynsskjermen i regi av Jaquesson dersom dette ureformert kvinnesynet vinner frem? Noe tenke over, Jaquesson?

TV2 tok kontakt tidlig i gr og beklaget det inntrufne. Det str det respekt av.

Det hadde sttt stor respekt av Jaquesson dersom hun gjorde det samme: Tok kontakt med meg og skvret opp med en uforbeholden beklagelse.

Som mennesker vokser vi som regel alltid ved innse feil vi har begtt, justere kursen og g videre p mer opplyste stier.

Slik beveges verden.

PS: Jeg informeres om at Jaquesson n pstr p Facebook-siden til Nettavisen at jeg har skrevet flere artikler om henne. Hun skriver:

"Hege Storhaug har publisert tre spekulative innlegg om meg p sin nettside, blant annet med overskrifter som er fingerte slik at de skal fremst som sitater fra meg. Uten gjre meg oppmerksom p pstandene som ble fremsatt. Hun er p ingen mte en redelig redaktr for sitt eget nettsted, men kommer med falske pstander, og lager konspirasjonsteorier rundt min person."

Dette er feil. Helt feil. Dette er den frste artikkelen jeg noensinne har skrevet, s vidt jeg vet, der Jaquessen er nevnt ved navn. Pstanden bevitner igjen Jaquessons, pent sagt, omtrentlige omgang med fakta.