hits

februar 2016

Vulgarisering for feie bort ubehaget

Jeg mener tiden er overmoden for ta realpolitiske grep i forhold til politisk islams fremvekst - vr tids totalitre ideologi. Det var jo nettopp derfor jeg skrev varsleren "Islam. De 11. landeplage". Da ingen andre instanser, srlig ikke ledende myndighetshold, i liten grad vil ta i problemene, anser jeg det som en samfunnsplikt legge tiltaksforslag p bordet. Det ble gjort i Aftenposten fr helgen, og avisen srget selv for at debattens utgangspunkt ble usaklig og skittent og at andre medier dermed kunne flge opp i samme uansvarlige lei. "Eliten" vil ikke ta debatten og tyr heller til en vulgarisering gjennom ytterliggende sprkbruk og stempling. kende kuldegrader i samfunnet er til ta og fle p.

Bakgrunnen for intervjuet i Aftenposten skrev jeg om tidligere i dag. Dette er alts det som har ledet til at det ropes om ekstremisme fra totalitre krefter innen politisk islam. Islamsk Rds leder, Mehtab Afsar fr fritt og uhemmet lov til si: "Hvis det var opp til henne hadde det kanskje ikke vrt muslimer i Norge." Han fr fortsette slik: "Hege Storhaug har gjennom lang tid vist at hun representerer en totalitr og fascistisk tankegang som bryter med grunnleggende rettigheter." Hva skal man si til denne vulgariteten? Og Afsar slipper bli spurt om sitt ideologiske ststed, dokumentert i boken min og mang en gang p rights.no, som at hans ideologiske leder Tahir ul-Qadri str bak ddsstraff for blasfemi i Pakistan og den fulle shariapakken. Ja, det skulle vrt en kritiker av totalitr islam som var med i en totalitr bevegelse. Tror noen at ikke akkurat det hadde bde blitt ppekt av mediene og ribbet en for troverdighet?

Aftenpostens Trine Eilertsen tar den enkle vrien: Illeberalitet og tankepoliti. Jeg vil avvikle det frie demokratiet med forslagene mine om beskytte det frie demokratiet. Tar ikke Eilertsen innover seg at vi snakker om en totalitr ideologi? Kan hun islam?

Her m jeg skyte inn en direkte feil i Aftenpostens hovedsak: Nei, jeg sier ikke at dysfunksjonelle muslimske familier skal tilbys repatriering med konomisk kompensasjon, jeg sier "dysfunksjonelle familier". De vil i all hovedsak ha rtter i den islamdominerte verden. Det er et bredt erfart faktum.

En fra kirkens rekker gr langt lengre og over alle anstendigheters grenser. Da handler det om infame advarsler om at jeg vil frata alle muslimer religionsfrihet, "spre fordommer og piske opp frykt for mennesker som tror eller tenker annerledes enn seg selv, er egnet til skape hat og vold og er frste skritt i retning av det totalitre samfunn. Hege Storhaug inviterer oss til ta dette skrittet. Den invitasjonen m vi ikke ta imot!" (Sistnevnte kommer alts fra dialogpresten Trond Bakkevig.)

Videre var Skjalg Fjellheim i Nordlys p banen med samme krigsretorikk mot forslag for demme opp for fremvekst av ekstremisme. Og Hilde Sandvik i Bergens tidende, som spilte p lag med Aftenposten om oppslaget der det vinkles i tittel p forsiden 19. februar med "grenser som skal voktes med gjerder og soldater" (Aftenpostens egen retorikk), benytter Aftenpostens vri til  angripe meg for "krigsretorikk". Det er interessant se hvordan medier konstruerer for s g ls p konstruksjonen.

Mange flere har vrt p banen, som Nettavisens Erik Stephansen, der kortslutningene hans str i k etter at han han virkelig bruser med fjrene om "despoten" Storhaug. Kommentarfeltet parkerer han, men hvem andre ville han brukt dette begrepet om?

Er ikke situasjonen for alvorlig til fortsette i dette lite konstruktive sporet? Kan for eksempel politisk journalist i Aftenposten, Solveig Ruud, forklare oss hvorfor hun konsekvent bruker begrepet "religionsfrihet" nr hun henter inn kommentarer fra politisk hold (Hareide, Grande, Sandberg, Helleland, Pedersen)? I samtalen med henne gjentok og gjentok jeg at Medina-islam handler ikke om religion, men om en totalitr politisk idelogi - og at det er denne jeg mener vi m begrense - og at Mekka-islam, ren spiritualitet, ikke er et problem. Jeg er alts ikke ute etter begrense spiritualitet, ren gudstro. Hadde Ruud en agenda? Ja, jeg fr en fornemmelse av det ettersom jeg ser ut til bli behandlet p linje med en toppolitiker som hun er ute etter tilsle og diskreditere. Sprsml til Ruud er: Har hun lest en eneste bok om islam? Og: Hva synes hun om den tyranniske voldsprofeten Muhammed fra Medina-epoken? Vil hun ta i dette, eller tenker hun at det kan koste henne anseelse blant de "anstendige"?

Gjr det heller ikke inntrykk at USAs utenriksminister Kelly sier rett ut av migrasjonen inn i Europa "truer" oss i en s stor grad at det snakkes om en trussel av "eksistensiell" karakter?

Men vil denne taktikken til medier og andre aktrer fungere? Vil de fortsette late som om de ikke forstr hva som har skjedd siste om lag 20 rene i Europa og Norge? Sagt med andre ord: Hvordan kan de (mediene og "eliten") vge fortsette denne virkelighetsbenektelsen kombinert med gjre alt for umenneskeliggjre oss som str opp for at det frie norske demokratiet skal viderefres til neste generasjoner? Forstr de ikke at de kommer til bli innhentet av den faktiske og antatte utviklingen? Kan de komme med alternative lsninger (annet enn dialog)? Kan de komme med forklaringer som beroliger oss: Ja, dette gr bra til slutt, hvis vi bare gjr slik eller slik?

Christian Skaug hos document.no summerer det hele opp under tittelen "En veiledning til knekking av Hege Storhaug-koden for komplette politiske idioter":

Saken er den at veldig mange vanlige mennesker over det ganske land sitter med en flelse av utrygghet. Verden blir stadig mindre gjenkjennelig, og det fles ikke greit. Man aner uro for fremtiden, og det er heller ikke et fortrstningsfullt blikk man kaster p omverdenen som vanligvis ligger noen r foran oss i lypa. Man stter oftere borti bryderi av en art man ikke har vrt vant til hndtere, og man yner utviklingstrekk som brer bud om enda strre problemer - noen av dem ddsens alvorlige.

Nr vanlige samfunnsmedlemmer gjr seg slike tanker, retter de blikket mot det som burde ha vrt Norges fremste menn og kvinner - mot dem som man tradisjonelt har assosiert med mest makt (politikere og myndigheter), med hy intelligens (akademia), med sunne moralprinsipper (kirken) og med peiling p hva som skjer i verden (medier, NGO-er).

De retter blikket ditover i hp om f plausible forklaringer p hva som skjer, og i hp om se tegn til initiativer med sikte p unng de verste konsekvensene av det.

De finner ingen av delene.

De finner derimot begge deler hos personer som Storhaug.

Og de som burde ha vrt samfunnets beste menn og kvinner, takker ikke Storhaug for hjelpen. Ei heller bidrar de med noe de selv kan st for i en diskusjon verdt betegnelsen. Nei da, de anser henne som et hr i suppen. De anser henne som et hr i suppen fordi hun ved opptre som hun gjr, stiller til skue deres egen fullkomne utilstrekkelighet. Og de frykter for sine egne moralske posisjoner og komfortabelt uforstyrrede tilvrelse hvis allmennheten oppdager at de selv er fullkomment utilstrekkelige. De frykter dt mye mer enn at allmennheten kan komme til lide som flge av deres egen passivitet - selv skal de nok klare seg, folkets tjenere var de jo aldri. Og derfor hater de henne. Kunne hun ikke bare ha feid problemene under teppet som alle andre?

Islam. Den 11. landeplage, tiltak, Aftenposten, benektelse, Christian Skaug, document.no, utilstrekkelighet, islam i Norge, islam i Europa, totalitr ideologi, Medina, Mekka, "eliten", vegring, Trond Bakkevig, Skjalg Fjellheim, Erik Stephansen, Hilde Sandvik, Solveig Ruud, Trine Eilertsen, Mehtab Afsar, Islamsk Rd, Minhaj, Tahir ul-Qadri, sharia, ddsstraff, frafall, utenriksminister, Kelly, Europa, sivilisasjon, kultur, truet

Hva var budskapet i Aftenposten?

Rett fr helgen kom jeg med et utspill i Aftenposten. Bakgrunnen var at mange lesere av "Islam. Den 11. landeplage" har etterlyst tiltak mot fremvekst av politisk islam. De siste to til tre dgnene har medier og debattanter i hylytte toner gjvet ls p konstruerte bilder av hva jeg faktisk mener og verdimessig str for. Jeg skal prve  vre noe mer presis enn de allerede nevnte.

Aller frst: Fr jeg mtte to journalister i Aftenposten, pluss en videojournalist som filmet hele samtalen som pgikk i tre timer, sendte jeg over et notat med tanker og tiltak, slik at avisen best mulig kunne vre forberedt til intervjuet. Her skal jeg kun bemerke flgende: Jeg nevnte ikke militr og soldater ved Europas eller Norges grenser, jamfr ogs notatet, et poeng Aftenposten selv konstruerte opp og som har "rystet de gode". Det var Aftenposten som i intervjuet insisterte p denne koblingen. Jeg sier endog i intervjuet (ikke referert av avisen) nr de presser meg, at jeg ikke tror militr er ndvendig. Jeg tror at en konsekvent holdning fra Europas side ved at vi systematisk transporterer dem som krysser grensene vre direkte til asylsentre i omrder i Midtsten og Nord-Afrika, vil fre til at ulovlig grensepasseringer vil opphre.

Jeg skal kommentere utspill som har kommet siste dagene, ut fra hvilke premiss Aftenposten la til grunn, i en annen artikkel. Frst vil jeg at leserne skal f fullt innblikk i mitt premiss for intervjuet, oversendt avisen fr jeg mtte journalistene. Her flger notatet i sin helhet:

Hovedutfordringene: ureformert islam og demografi. Hvor er det politisk motet?

  • Tapt terreng kan gjenerobres, men ikke tapt tid (Rosevelt)

Det m overordnes tenkes helt nytt politisk ut fra flere sentrale pviselige forhold.

1.    Islam har ikke gtt gjennom en humaniserende opplysningstid. Den form for islam som har makt i sunni- og sjiamoskeer og bevegelser, er den islam som vokste frem under Muhammeds velmaktsdager i Medina. Det er en totalitr ideologi (tyrannisk, voldelig - ref. ogs straffemetoder - ekstrempatriarkalsk og jdehatende). Vi str overfor en hard lovreligion som krever blind underkastelse.

2.   Den demografiske utviklingen er entydig. Ingen religis gruppe vokser raskere enn den muslimske. Dette gjelder hele Vest-Europa, her eksempel fra Storbritannia, England og Wales. I perioden 2001 til 2011 kte den muslimske befolkningen fra 1,5 millioner til 2,7 millioner. Dette er nesten en dobling fra 2,7 prosent av den totale befolkningen til 4,8 prosent. Over en halv million av kningen s man i aldersgruppen 25 r og yngre. Muslimene er sledes en ung befolkning, som i hele EU-regionen. 48 prosent av de britiske muslimene er n under 25 r og nesten en tredjedel er 15 r eller yngre. Samtidig er ni av ti muslimer 50 r og yngre.

Blant dem som definerer seg som kristne er aldersprofilen en helt annen. 22 prosent er 65 r og eldre, mens 43 prosent er i alderskategorien 50 r og eldre. Kun 25 prosent var 25 r eller yngre. Tross den kontinuerlige befolkningskningen i England og Wales, sank den aldrende kristne befolkningen med 4,1 millioner personer i perioden 2001 til 2011.

Hele kningen av muslimer er drevet av innvandringen og muslimers hyere fdselsrater. I tillegg kommer konverteringer til islam, rlig rundt 5 000 personer, som er et fenomen som brer om seg. Den muslimske befolkningen kte sledes 10 ganger hurtigere enn resten av samfunnet i nevnte periode.

3.   Den demografiske endringen forsterkes n kraftig av den pgende migrasjons- og asylstrmmen inn i Europa fra dysfunksjonelle islamske stater. Strmmen vil fre til et betydelig kt press p europeiske verdier som demokrati, menneskerettigheter, ytringsfrihet, og kvinner og menns likestilling. Sistnevnte ble penbart for enhver etter nyttrsaftens mange overgrep mot europeiske kvinner i storbyer som Kln. Det burde vrt penbart lenge fr dette med tanke p eksempelvis den kende tildekkingen av muslimske jenter og kvinner siste 20 rene og statistikker som viser at muslimske kvinner som gruppe er minst sysselsatte, samt den dramatisk kende andelen moskeer i Norge og Vest-Europa.

4.   FNs befolkningsprognoser viser at om bare 15 r vil eksempelvis Afrikas befolkning ke fra 1,1 milliarder til 1,5 milliarder, og prognosen for 2050 tilsier en afrikansk befolkning p 2,4 milliarder. Vi str alts overfor dette scenarioet: EU har i dag i overkant av 500 millioner innbyggere. De neste 15 rene kan befolkningen i Midtsten og Afrika vokse med til sammen 600 millioner mennesker. 

Vi str overfor potensialet for en dramatisk hy innvandring de kommende tirene og derav irreversible kulturelle endringer de kommende hundrerene. Ref. eksempelvis ogs David Coleman, demograf.

Vi ser et sivilisasjonssammenstt med demografi og Medina-islam i dets midte. Dette fordrer at det partipolitiske spillet legges til side. Folket har krav p at nasjonens interesser settes i front av Stortinget, ikke eventuelt valgresultat i 2017, ei heller befolkningsgrupper p andre kontinent. De skal i all hovedsak hjelpes der de er. Kun politiske dissidenter i opposisjon til despotiske regimer skal kunne f flyktningstatus hos oss.

Ingen kan velge hvilket land de vi vil bosette seg i. Grunnideen med flyktningkonvensjonen og asylinstituttet er midlertidig opphold. Dr. juris Hanne Sophie Greve, sier n at "repatriering er hovedlsningen for verdens flyktninger" (Aftenposten 27. Januar).

"Flyktninger kan ikke selv fritt velge en lsning med gjenbosetting i et tredjeland. En annen sak er at mange vestlige land har vrt liberale med tilby gjenbosetting i perioder der det har vrt relativt f flyktninger som har kommet direkte til landet.

Dette har vrt en praksis, men den gir ikke noe rettslig krav. Det er dessuten en praksis som det vil vre naturlig endre nr det med ett er tale om store strmmer av asylskere - da m det vre ressurser nok til sikre asylretten som ndhjelp."

Innvandring til Norge (fra utenom EU) krever at vedkommende kommer for arbeide eller studere. Heller ikke (kun) en ekteskapskontrakt skal kunne legges til grunn for innvandring. Det er hva man kan bidra med som skal telle. Holdningen vr m vre i Grundtvigs nd, landsfaderen bak den positive og sterke danske nasjonalflelsen: Alle, uansett rase, kan bli dansk borger om man selv nsker det, og "har re for morsmlet og flamme for fedrelandet". Vi m sikre et system som fanger opp dem som nsker bli en fullverdig del av vr nasjon, kulturelt, verdimessig og konomisk.

Hvor mange er "fundamentalister"? Sosialforskningsinstituttet i Berlin under forskningsleder Ruud Koopmans, kom frem til at 44 prosent av muslimene (marokkanske og tyrkiske) i seks europeiske land kan defineres som "fundamentalister", mot kun 4 prosent kristne fundamentalister (se s. 287 i boka mi). Vi snakker alts ikke om en ubetydelig gruppe, og det er ingen piler som peker i retning av at dette vil reverseres, tvert om. Dette viser en integreringsfalitt av omfattende dimensjoner. Koopmans kommentar:

"Funnene slr tilbake pstandene vi ofte hrer om at islamsk religis fundamentalisme er et marginalt fenomen i Europa, eller at den ikke skiller seg fra graden av fundamentalisme i den kristne majoriteten. Begge pstandene er falske ettersom nesten halvparten av europeiske muslimer er enige i at muslimer br vende tilbake til islams rtter, at det kun er en tolkning av Koranen, og at reglene fastsatt i den er viktigere enn verdslig lovgivning. Blant kristne kan frre enn n av 25 karakteriseres som fundamentalister i denne forstand."

Koopmans understreker det selvflgelige: Fiendtlighet mot andre grupper ? uansett om man finner den blant kristne eller muslimer ? "er ikke en uskyldig form for streng religisitet". Koopmans peker deretter p det paradoksale jeg nettopp nevnte: Vi har et begrep for kristnes/ikke-muslimers stereotypiske syn p islam, nemlig islamofobi. Er det ikke da pfallende at vi mangler et innarbeidet begrep for det langt mer utbredte stereotypiske synet p Vesten blant muslimer? Koopmans mener "oksidentofobi" (fobi mot Vesten), er en passende beskrivelse av dette fenomenet.

Det betydelige omfanget av homofobi, antisemittisme og oksidentofobi, vil gi nring til ytterligere radikalisering av omgivelsene, advarer Koopmans.

Mitt premiss er at vi er i en verdimessig nedadgende spiral. Som det heter i Kongespeilet fra 1200-tallet: "Ur i folket er av strste skade" (siste side i boka). Konkret betyr dette at det m tas solide realpolitiske grep der den verdimessige helsa til Norge og Europa i minst et generasjonsperspektiv frem i tid legges til grunn:

1.    Norge og Europas grenser m gjenreises, migrasjonsstrmmen m stanses. Slik kveles den kyniske menneskesmuglerindustrien, slik opphrer at mennesker dr p reise til Europa, slik stanses overgrep mot kvinner og barn p slike reiser. Dette er humanisme i praksis. Vrt humanitre bidrag skal vre i nromrdene, der det ogs etableres institusjoner der man kan ske asyl. Men kun politiske dissidenter skal kunne f det, andre skal hjelpes der de er.

2.   Dysfunksjonelle familier som har etablert seg i Norge fra 3.verdenland (det vil i all hovedsak omfatte personer fra den islamdominerte verden), skal tilbys repatriering med konomisk bistand. Disse personene er i dag mentalt hjemmehrende i opprinnelseslandet, som de typisk pendler til og der de gjerne allerede har eiendom (-mer). Mentaliteten forplanter seg til barn og barnebarn. Her kan det gis konkrete eksempler.

3.   Politisk islams makt m begrenses, kun den spirituelle islam fra Muhammeds forkynnertid i Mekka kan aksepteres som en religion p linje med andre religioner. 

A) Ideologisk kartlegging av sunni- og sjiamoskeer. De som er motivert av Medina-islam (politikk og juss), skal miste offentlig konomisk sttte som trossamfunn.

B) Moskeer som aktivt arbeider for omstyrte demokratiets grunnverdier, skal stenges.

C) Ansiktstildekking forbys. Det er kjnnsapartheid, akkurat som vi ville forbudt at gule eller svarte dekket ansiktene/markeres i det offentlige rommet.

D) Hijab fjernes fra barnehagen, grunnskolen, videregende skole og universitetet bde p elever og ansatte. Offentlige ansatte i kontakt med publikum skal heller ikke bruke dette religionspolitiske plagget som bredte om seg etter despotene fikk makt i Iran.

E) Fullt innsyn i hva som formidles til barn p koranskoler. Hvis Muhammeds grunndoktriner om kvinners underlegenhet, hat mot jder, negativt syn p ikke-muslimer, og/eller avvisning av et verdimessig folkelig fellesskap forkynnes, skal skolene stenges. Uansett skal tiden barn oppholder seg i slike skoler sterkt begrenses til niv med vre sndagsskoler. Det handler om barnas integrering p fellesskapets arenaer.

F) Hatpredikanter nektes adgang til Norge.

G) Salafistiske eller Brorskapsgrupper skal nektes arrangement i offentlige institusjoner.

H) Moskeer plegges forkynnelse p norsk.

I) Volds- og hatversene i koranen fjernes i norsk oversettelse av boken som gjres obligatorisk i moskeer og p koranskoler.

J) Avvise srkrav som bnnerom p skoler og arbeidsplasser (i Pakistan har de eksempelvis ikke bnnerom i skolene) og krav som medfrer segregering, for eksempel at man nekter ta arbeid som innebrer kontakt med motsatt kjnn, svineprodukter og/eller alkohol.

K)  I vr tid er det religis fanatisme blant folk som mener religion skal st over politikk, og dermed over demokratiet, som har seilt opp som den nye utfordringen. Enhver generasjon trengs oppdras i demokratiforstelse. Det s vi p 30- og 70-tallet da unge falt i klrne p totalitr ideologi. Det m skapes en bred bevissthet om demokratiets historie, grunnverdier og kjernetekster. Hvorfor blir noen stater skalt "mislykkede", og andre en suksess ? som Norge? Undervisning om dette m styrkes betydelig i skolen (ref. underskelser som viser at et betydelig antall unge snur ryggen til demokratiet. Eksempelvis viste World Value Survey i 2012  verditilstanden blant unge svensker i alderen 18-29 r. Hele 23 prosent av dem avviser ideen om et demokrati og foretrekker heller "en sterk leder som kan ignorerer riksdagen og folkets rst". Resultatet er en fordobling fra tilsvarende mling syv r tidligere). 

I en skjellsettende tale sommeren 2015 gikk Storbritannias statsminister David Cameron ned p knrne og bekjente indirekte at forestillingen han har servert folket om at islam er fredens religion ikke er annet enn en blank lgn. "benekte en forbindelse mellom islam og ekstremisme fungerer ikke", sa Cameron i talen om hvordan bekjempe ekstremisme og styrke det nasjonale samholdet. Han sa at vi "slss" mot "en ekstrem ideologi", og han pekte p moskeer og islamske bevegelser.

"(?) du trenger ikke sttte vold for abonnere p visse intolerante ideer som skaper et klima der ekstremister kan blomstre. Ideer som er fiendtlig innstilt til grunnleggende liberale verdier som demokrati, frihet og likestilling. Ideer som aktivt fremmer diskriminering, sekterisme og segregering". "motvirke denne ideologien" er "en nkkelstrategi". "Dette betyr konfrontasjon av grupper og organisasjoner som ikke trenger fremme vold ? men som promoterer andre deler av det ekstreme narrativet. Vi m vise at hvis du sier 'ja, jeg fordmmer terror - men kuffar er mindreverdig', eller 'vold i London kan ikke rettferdiggjres, men selvmordsbomber i Israel er en annen sak', da er du ogs en del av problemet".  

Her kan flgende skytes inn om vr regjerings skalte bekjempelse av ekstremisme. I 2015 ble det delt ut midler til "dialogtiltak og tiltak mot radikalisering" fra kulturminister Thorhild Widvey i Hyre. Statsrden mente at den iranstyrte moskeen Tauheed i Oslo, Maududi-moskeen Islamic Cultural Center, Det islamske forbundet (p terrorlisten til Emiratene), Minhaj ul-Quran (leder er Qadri, mannen bak ddsstraff for blasfemi i Pakistan), Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat (uttalt jdehat), og Islamsk Rd Norge, er riktige kanaler for forebygge at unge faller i feil hender.  

Cameron vedgikk i talen sin ogs det kulturelle sviket overfor muslimske jenter og kvinner. Kultursensitiviteten har ftt rde, endog i mte med overgrepspraksiser som kjnnslemlestelse:

"Det gjr meg kvalm at det ble rapportert nesten 4 000 tilfeller av kjnnslemlestelse i landet vrt bare i fjor. Og 11 000 tilfeller av skalt resrelatert vold i lpet av de siste fem rene ? og det er bare de rapporterte tilfellene. Vi trenger et mer koordinert arbeid for drive dette ut av samfunnet vrt. Flere tiltaler. (Vi m) slutte vende det blinde yet til basert p falsk kultursensitivitet. Hvorfor betyr dette s mye? Vel, tenk hva passiv toleranse sier til unge britiske muslimske jenter? Vi kan ikke forvente at de skal se styrken og den frigjrende kraften i vre verdier hvis vi ikke str opp for dem nr de kommer under angrep".

I Norge har vi ingen tiltale for kjnnslemlestelse, selv ikke nr det avdekkes at barn fdt i Norge er lemlestet. HRS spilte inn lovendringsforslag vren 2014 til Regjeringen som ansvarliggjr foreldrene. De plikter selv beskytte barnet mot et slikt overgrep. Gjr de ikke det, skal de kunne dmmes. Konkret: En anmeldelsesplikt for foreldre/foresatte ved avdekket rituell legemsbeskadigelse av eget barn, med vre strafferamme p for eksempel seks r, og der foreldre/foresatte som bryter loven ogs skal kunne risikere omsorgsovertakelse av barnet

Denne lovendringen skal kombineres med gjeninnfring av helkroppunderskelsen.

For HRS er det fremdeles en gte at ikke politikerne for lengst har grepet solid fatt i det faktum at tusener av barn og unge til enhver tid er i foreldrenes opprinnelsesland. "Bedre anti-integreringstiltak" finnes vel knapt. Ikke minst mener vi Stortinget m ta p alvor alle tiltakene vi la frem i rapporten "Norske barn i utlandet: Ute av syne, ute av sinn" (2004),  som vil holde de fleste av barna p skolebenken her i Norge, og ogs langt bedre innfri deres grunnleggende menneskerettigheter.  Potensialet for utvikling av ekstreme holdninger i denne gruppen burde enhver kunne se med bruk av noe fornuft og logikk.

I dag er det fremdeles slik at det er foreldres ubegrensede rett bestemme barnets oppvekst  - om den s er p koranskole i Mogadishu. Dette kan ikke fortsette, ikke minst i lys av ekstremiseringen blant unge. Gjeldende lovverk, som 219, som handler om nekte ektefelle eller barn integrering, m brukes aktivt. Det erverve seg norsk statsborgerskap (for foreldre) m ogs bety at man plegges plikter og ansvar og kan miste statsborgerskapet.

 

Islam. Den 11. landeplage, tiltak, islam, islam i Norge, islam i Europa, Medina-islam, totalitr ideologi, Mekka-muslimer, spiritualitet, vre venner, Aftenposten, grenser, militr, fremtid, politisk handling, haster, radikalisering, kjnnslemlestelse, tvangsekteskap, frihetsbervelse, Hanne Sophie Greve, repatriering

Hvorfor stoppet asylstrmmen p Storskog?

Human Rights Service kan i dag avdekke at asylstrmmen over Storskog nok ikke ble stanset av regjeringsdiplomatiet. Ut fra vre kilder handler det hele frst og fremst om n aktr ? en betjent i Politiets Utlendingsenhet ? som personlig utfordret "den russiske bjrnen".

Det har vrt en rekke medieutspill om det som skjer over vr Schengengrense i Finnmark, Storskoggrensa, og forvirringen nr stadig nye hyder. Regjeringen prver forklare den overraskende midlertidige returstoppen til Russland med at det viktigste likevel er at ingen asylskere lenger kommer over denne grensa, mot over 5.000 bare i fjor. Det heter at stoppen i asyltilstrmningen skyldes den "lpende dialogen" mellom myndighetene i Russland og Norge og den "felles forstelsen". I dag kan HRS avslre at sannheten kan vre en helt annen.

Lrdagskvelden den 23. januar kom det en overraskende, men dog intetsigende, pressemelding fra Utenriksdepartementet der det het "midlertidig stopp av retur over Storskog". Vi kommenterte denne under overskriften "Hva skjer over Storskog?", da den aktuelle pressemeldingen ikke kom med noe fullgodt svar.

Det mest pfallende var utenriksminister Brge Brendes (H) konstatering av det gode samarbeidet mellom Norge og Russland, samt "vridningen" av budskapet. For det var ikke (den midlertidige) stoppen av retur til Russland som frst og fremst ble fremhevet, men atasyltilstrmningen til Norge over Storskog hadde stoppet opp.

"Den lpende dialogen vi har hatt med Russland over lengre tid har ledet frem til en felles forstelse mellom vre lands myndigheter om hndteringen av situasjonen p Storskog. Denne forstelsen har bidratt til at den store og uakseptable tilstrmningen vi opplevde over Storskog i fjor hst, har avtatt", het det i pressemeldingen.

Det lyder tilforlatelig, men er det den fulle sannheten? Vi bestemte oss for finne ut av hva som skjedde. Hvorfor stoppet plutselig syklende mennesker ? uten visum til Norge ? forflytte seg fra Russland til Norge? Det stoppet til og med p dagen. Nrmere bestemt mandag 30.november i fjor.

PU-betjent tok affre

Spekulasjonene og utspillene i mediene har vrt mange. Vi kan i dag avslre at det hyst irregulre spillet p grensen ble stoppet av n person, en politibetjent fra Politiets Utlendingsenhet (PU), som satte foten ned og bestemte seg for at gjeldende regelverk skulle flges.

Asylstoppen synes alts helt og holdent aktravhengig.

Fra flere hold er HRS fortalt flgende om dramaet i nord i fjor der rundt 5.500 personer tok seg fritt innover Norges grenser, den viktige Schengengrensa mot Russland: 150 til 200 meter fra grensen p russisk side, endog i et militrt omrde, er det en grensebom (som den siste i rekken av tre grensebommer p russisk side). Der samlet folk seg ? langt de fleste med opphold i Russland. Ved denne grensebommen, alts den russiske grensestasjonen, ble personenelst inneog russisk politi tok passene deres. Russerne gikk deretter opp mot den norske grensen, gjennom en port som alltid er lst, og overleverte passene til norsk politi. Disse passene var alts ikke ifrt visumstempel til Norge. Beskjeden fra russerne var "vrsgod". Det ble ikke engang nevnt at disse personene skte asyl i Norge. S kom personene syklende over til norsk side.

- Med en gang dette startet skulle beskjeden fra norsk side vrt at disse menneskene ikke har visum til Norge. Dersom de skal ske asyl skal det skje i Russland. Men man var kanskje redde for politisk brk dersom foten ble satt ned. Man snakker ikke "den russiske bjrnen" midt imot, var holdningen, sier en av kildene.

Bistand fra PU

Etter HRS' opplysninger sendte stfinnmark politidistrikt ut en anmodning om bistand til PU i august/september 2015. PU er et nasjonalt srorgan med 950 ansatte, som bistr resten av politiet i utlendingssaker. S er sprsmlet: Hvorfor trengte stfinnmark politidistrikt denne bistanden?

HRS har blitt informert om at PU var p plass i Finnmark fra 15.september 2015. Lederen for PU-betjentene i Finnmark p dette tidspunktet var politioverbetjent Jrgen Granberg. Mye kan tyde p at man lokalt hadde mistet kontrollen med det som foregikk over Storskog, for eksempel uttalte Granberg tilNRKi oktober at de hadde avdekket at mange av asylskerne hadde hatt opphold i lang tid i Russland og at flere er russiske statsborgere.

HRS har prvd f en kommentar fra Granberg om hvordan PU tolket situasjonen nr de ankom Storskog, men blir bare henvist til presseavdelingen.

Granberg ble senere avlst av PUs politioverbetjent Tor Espen Haga. TilDagens Nringsliv (11.november) fremholder Haga at det er mye juks blant asylskerne. Haga sier politiet har erfaring med at flyktninger har samordnet forklaringer p grensen og skt om asyl for komme inn i landet.

- Det er ikke sikkert dette frer til at flere fr asyl, men det frer til at flere sker om asyl og belaster systemet. De skyver andre asylskere nedover i ken, folk som virkelig trenger beskyttelse kan bli skjvet bakover i ken av folk som kan utnytte systemet og betale seg frem i ken, sier Haga, som sier den frste korte samtalen politiet har p grensen er viktig.

- Vi m finne ut hvem de er, om de sker asyl, og hva som er grunnen til at de sker. Denne samtalen tar vi alene med dem, en for en, for f deres egen forklaring. Vi nsker ikke at noen skal styre forklaringene til de som er i gruppa. Spr du dem samtidig, s vil de kanskje se hva lederen eller den eldste svarer, sier Haga.

Vi har ogs vrt i kontakt med Haga. Han presiserer at han "forholder seg lojalt til politimesteren i Finnmark" og ellers ikke vil kommentere saken.

Hvem bestemte s at det skulle bes om bistand fra PU? HRS antar at politimesteren i Finnmark, Ellen Katrine Htta, benyttet tjenesteveien, det vil si via Politidirektoratet (POD). PODs hovedoppgaver er faglig ledelse, styring, oppflging og utvikling av politidistriktene og politiets srorganer. POD er sledes politidistriktenes og srorganenes overordnede myndighet og nrmeste stttespiller, kan vi lese hosregjeringen.no.

Svrt alvorlig situasjon

HRS har vrt i kontakt med Finnmark politidistrikt der politimesterHtta har besvart en rekke av vre sprsml skriftlig.

Htta bekrefter at hun i begynnelsen av september sendte et varsel til POD om at de sto overfor en svrt alvorlig situasjon. Hun benekter at det ble sendt en spesifikk henvendelse til PU. I denne sammenheng viser hun til at en av PUs oppgaver er registrere asylskere, s det var naturlig at PU ble involvert i den situasjonen som oppsto.

Hvor fornyd er dere med PUs bistand?

- Vi er meget godt fornyd. PUs medarbeidere har gjort en kjempeinnsats i en vanskelig situasjon under kummerlige arbeidsforhold p Storskog.

Iflge vre kilder er politimester Htta beskjeden her. Htta skal tidlig ha advart mot det som utviklet seg ved Storskog, men det kan tyde p at det var "noen" som ikke tok det like alvorlig som henne.

Tok affre med statssekretren som vitne

Kildene vre forteller at 30.november 2015 skjedde flgende: En ansatt i PU hadde ftt nok av det irregulre spillet. Vedkommende gikk opp p grenselinjen der en russer kom med en ny ladning pass fra "flyktninger". Den kontante beskjeden som kom fra denne politibetjenten var:

Ingen passerer grensen uten visum i passet!

En forfjamset russer mtte snu, med passene i hnd, og ta seg tilbake til "flyktningene" ved den russiske grensestasjonen.

Spillet var over. Ikke en eneste "flyktning" har siden denne datoen tatt seg inn i Norge over Storskogsgrensa. SomTV 2nylig meldte: "Antall asylskere de siste to mnedene: NULL", der det heter at den siste asylskeren som kom via Storskog ankom i slutten av november.

Davrende statssekretr i Justisdepartementet, n statssekretr hos innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP), Jran Kallmyr (FrP), var tilstede da den aktuelle politibetjenten tok affre.

Kallmyr bekrefter hendelsen overfor HRS og navngir ogs PU-betjenten.

Asyl?

Kildene forteller at mange av dem som til da hadde kommet snakket russisk, som en tannlege fra Midtsten som sa rett ut at han kom til Norge etter over fem rs arbeid i Russland. Men n, som arbeidsls, skte han seg til det norske arbeidsmarkedet.

Tannlegen, som mange andre, nevnte ikke ordet asyl da de kom over grensen.

- Vi sto med lua i hnden overfor russerne. Det som skjedde var en blanding av uvitenhet om gjeldende lovverk og feighet, og redsel for "den russiske bjrnen". Denne mentale "krigen" fikk pg i en og en halv mned, og den vil koste norske skattebetalere dyrt.

Kostnadene for de ca. 5.500 som ankom innen 30.november i fjor innbefatter s langt i hovedsak kost og losji, saksbehandling og eventuell uttransportering. Rundt 200 er allerede returnert, en del er forsvunnet og s er sprsmlet hva som skjer med de gjenvrende og hvor mange av disse som eventuelt vil f opphold i Norge. Fr 3.000 av disse varig opphold kan vi, med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrs (SSB) tall for ikke-vestlige innvandrere, ansl ytterligere kostnader. Iflge SSB vil hver ikke-vestlig innvandrer i gjennomsnitt gi opphav til statsfinansielle nettoforpliktelser p 4,3 millioner kroner. Da vil 3.000 bety en nettokostnad p i underkant av 13 milliarder. I tillegg kommer eventuell familiegjenforening. S vi kan trygt sl fast at denne PU-betjentens handling har spart Norge for milliarder.

Men kostnadene er n n ting, langt mer interessant er hva denne politibetjenten fra PU gjorde p eget initiativ, og var det virkelig det som fikk stoppet asylankomstene over Storskog ? som bde statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Brende har skrytt av er et resultat av godt samarbeid mellom Norge og Russland?


Da m vi ta veien innom bde Russland, regelverk og praksis.

Russland

FraDebattenpNRK 28.januarerdet verdt hre p statsministerens forklaringer p hvorfor asylstrmmen over Storskog stoppet (frste innslag), men mest av alt skal vi lytte til russereksperten Hans-Wilhelm Steinfeld.



Steinfeld ppeker at det er helt penbart for ham at de over 5.000 som kom over Storskog, er sluppet gjennom av i hvert fall regionale ledere med motiv om straffe Norge p grunn av sanksjonene mot Russland (jfr. Ukraina/Krim-problematikken). Han tror ikke Putin str bak, "han var nok opptatt av helt andre ting", sier Steinfeld, og peker p at Putin i september (da asyltilstrmningen over Storskog virkelig startet opp) var p vei til FNs hovedforsamling der helt andre ting sto p dagsorden.

Steinfelds forklaring er sledes at det var noen "lokale ledere som skulle vre best i klassen ? s slapp de dette ls". Han tror heller ikke at det ble noe klapp p skulderen fra Kreml til disse regionale lederne for gjre Russlands eldste grense til en konfliktgrense. Steinfeld viser blant annet til at grensen har over 200.000 legitime grensepasseringer per r (90 prosent russere, jamfr det Steinfeld senere i sendingen presiserer: denne grensen er den mest dramatiske i betydningen rikdommen p den norske siden og fattigdommen p den russiske siden) samtidig med at konflikten satte hele Barentsregion-samarbeidet i fare.

Konklusjonen er kanskje, som Steinfeld sier, at forholdet mellom Norge og Russland nok raskt vil normalisere seg etter denne "kalde krigen" ? hvis russerne fr bestemme.

S er sprsmlet: er det Norge som har rotet det til?

Regelverk og praksis

Mye kan tyde p det om vi ser p regelverket og ut fra hva denne politibetjenten gjorde den 30.november - og p hvilket grunnlag vedkommende gjorde det.

Storskogsgrensen reguleres av flere forhold, nedfelt i lover, regler, instrukser og ulike avtaler. La oss ta noen av de mest sentrale, ikke minst relatert til ansvarsforhold(NB: her kan du lese mer omregelverket med lenker).

Det er forbudt overskride grensen uten tillatelse av vedkommende myndighet. Det fremkommer klart i for eksempel riksgrenseloven og i egen avtale med Russland. I grenseavtalen mellom Russland og Norge finner vi et eget kapitel om konflikter og hendelser ved grensen, samt hvordan dette skal lses. Det heter blant annet at ingen av landene "har rett til nekte ta personer tilbake nr det er fastsltt at de utilsiktet har gtt over grensen".

Hvem som har hvilket ansvar fremkommer ogs i regelverket (instruks om samarbeidet om grenseoppsynet p landegrensen mellom Norge og Russland). Politimesteren i stfinnmark har ansvaret for grensekontrollen (som igjen skal vre i henhold til utlendingslovgivningen), samt avdekke, stanse og forflge straffbare forhold og verne om den offentlige orden og sikkerhet.

I utlendingsloven fremkommer hva som er formlet og hvordan grensekontrollen skal utves. Her fremkommer ogs hvilke regler som gjelder for asylskere. Ikke minst gjelder det hva politimesteren og hva politibetjenter har myndighet til vedta, og hva som skal overlates til Utlendingsdirektoratet (UDI). Her viser vi spesielt til at politibetjenter kan treffe bortvisningsvedtak hvis vedkommende ikke kan fremlegge pass/gyldige reisedokumenter, mangler ndvendig visum og/eller er registrert i SIS.

Grensekommissren (med sitt Grensekommissariat) er den som skal fre forhandlinger med russiske grensemyndigheter for lse eventuelle konflikter og praktiske sprsml vedrrende grensen, samt treffe de ndvendige tiltak for hindre konflikter og forebygge hendelser i strid med gjeldende regelverk.

Det ermed andre ord lite i veien med regelverket og avtalene.

I tillegg heter det fra Finnmark politidistrikt at det p mandag 30.november ble innfrt "framskutt passkontroll". Det betyr at kontroll av pass og reisedokumenter fremmes p grenselinja. Sprsmlet er bare hvorfor ikke det ble gjort lenge fr. Uansett s dekker det ikke denne PU-betjentens handling, som nettopp avviste ta imot passene uten gyldig visum.

Problemene synes dermed ligge i svikt og endret praksis.

Hvem sviktet?

Sprsmlet er rett og slett hvem som har sviktet i sine oppgaver. Etter omleggingen av politidistriktene senhsten ble Ellen Katrine Htta utnevnt (27.november 2015) som politimester i Finnmark. Htta har bred politifaglig erfaring. Hun har blant annet vrt stfinnmark politidistrikts politimester siden 2011, etter ha vrt konstituert politimester en periode fr utnevnelsen. Hun har ogs vrt politiinspektr og leder for retts- og ptaleavdelingen, samt statsadvokat for Troms og Finnmark. I pressemeldingen ved tiltredelsen het det blant annet:

? Den siste tida forteller oss det vi alltid har visst, at Finnmark ligger midt i verden, sier nyutnevnt politimester Ellen Katrine Htta.

? Vi har siden september sttt i en svrt krevende situasjon p Storskog grensestasjon. Samtidig skal vi gjennomfre politireformen og etablere Finnmark politidistrikt. Det er to store og utfordrende oppgaver. Jeg er klar til ta fatt p utfordringene. Den strste fordelen er at vi har husene fulle av flinke folk, fortsetter Htta.

P sprsml fra oss om hvordan Grensekommissren opptrdte under denne krisen, svarer politimester Htta at "Grensekommissrens oppgave er forvalte grenseavtalen av 1949 mellom Norge og Russland, og den har ikke noe med grensekontroll gjre. Hendelsene ved Storskog faller dermed utenfor Grensekommissrens ansvarsomrde".

Nr vre kilder viser til at noen tydeligvis var redd for at avvisning ved grensen kunne fre til politisk brk og kanskje heller ikke kjente regelverket godt nok, kan alt tyde p at praksisen ble utvannet. Vre kilder frikjenner heller ikke Grensekommissren i denne situasjonen. Forklaringen synes plausibel, spesielt nr vi ser at n handling fra n politibetjent fra PU stoppet det hele ? p dagen.

Da tallene avdekket at det ikke kom noen asylskere i uke 42 (som startet med mandag 30.november), kunneNRKfortelle oss at UDI-direktr Frode Forfang p Twitter kom med flgende melding: "En hel uke uten noen asylskere over Storskog. Norske tiltak har hatt en tydelig effekt. Tiden vil vise om effekten varer."

26.november meldteNRKom at det skulle iverksettes en ny instruks for Storskog der det het at alle asylskere som har hatt opphold i Russland skulle avvises. Men denne instruksen var hyst sannsynlig helt undvendig dersom gjeldende regelverk hadde blitt fulgt i utgangspunktet.

Opp mot dette bildet synes politikernes forklaringer p hva som stoppet asyltilstrmningen over Storskog ikke vre korrekt. Disse skalte asylskerne skulle vrt avvist ved grensen umiddelbart og det var ingen hindringer i veien for det. Forklaringen p dette er enkel. Russland anses som et trygt (om ikke perfekt) land. Dermed skulle heller ikke de medtransittvisumi Russland sluppet over grensa. Men nettopp dette med Russland som "et trygt land" kan ha vrt et usikkerhetsmoment. Det kan vre at "bakkemannskapene" ventet p en politisk avklaring p dette, da ved at "Vi anser Russland som et trygt land" var anse som et signal for avvise dem ved grensen.

Dette forteller oss ogs hvordan vil skal forhindre asylskere via Storskog i fremtiden, nemlig ved forholde oss til angitt regelverk og praksis. Samme regelverk og praksis kan innfres ved andre grenseoverganger, og vi vil da kunne ha langt bedre kontroll med asyltilstrmningen bde i r og i fremtiden.

Dette i seg selv ordner derimot ikke returene. Der sitter fortsatt Norge med en utfordring. Men den synes selvforskyldt og n prver man ta ren for at asyltilstrmningen over Storskog stoppet med vise til "diplomatiet". Det sprs ogs om det er diplomatiet som vil vre mest utslagsgivende for f i gang returene.

Returene

Kanskje vi ogs her skal ta Hans-Wilhelm Steinfeld p ordet. Han sier iDebattenat Russland "aldri har hatt respekt for folk som slikker dem oppetter ryggen, s det er en ddslinje hvis man vil kommunisere med Kreml".

I morgen skal ekspertgruppen mellom Norge og Russland mtes.

Da erkanskje lsningen for rask retur stenge Storskogsgrensen den perioden Norge trenger for realitetsbehandle asylsknadene via Russland. Dette mener nok statsminister Solberg er legge seg flat for russerne, for "hvorfor skal vi blunke frst til russerne" (jamfrDebatten NRK),men sprsmlet er om ikke russerne med stengt grense nettopp ville tatt dem som ureglementert kom over grensen i fjor shurtig sommuligtilbake for f normalisert forholdene i og ved Storskog.

Etter at denne artikkelen ble publisert p rights.no i dag av Rita Karlsen og meg, informeres vi fra kilder at politi ulike steder i landet med erfaring fra krisen p Storskog i fjor, er meget begeistret for at sannheten endelig kommer frem.

Storskog, asylstrmmen den russiske bjrnen, Brge Brende, diplomati, Erna Solberg, Hans-Wilhelm Steinfeld, Politiets Utlendingsenhet, politibetjent, Grensekommisren, visum, pass, russer, Russland