hits

januar 2016

De byer nakken for totalitr ideologi

Vi kan takke politikerne, akademikerne og mediene for at vi i min levetid ikke fr tilbake den personlige friheten vi tok for gitt.

P 30-tallet spurte Arnulf verland om vr tid er forbi. Jeg spr om det samme i boken Islam. Den 11. landeplage. Svaret mener jeg er at vi i min levetid ikke fr tilbake den personlige friheten vi tok for gitt. Dette kan vi takke politikerne, akademikerne og mediene for. Knapt noen av dem gjr annet enn bye nakken i mtet med vr tids nye totalitre ideologi.



Den danske samfunnsrefseren Poul Henningsen (1894 ? 1967) sa det som det dessverre er: "Fremtiden: Alt hvad folk med ubehag ngter at hre noget om, bliver afgrende for vores vilkr rtier efter."

Dette utsagnet gr som hnd i hanske med toneangivende mediers behandling av boken min om ureformert islams fremmarsj i Norge og Europa.

VG tier fremdeles, Dagbladet (bak betalingsmur) tidde lenge for s tilkjennegi at de mtte krype til korset og anmelde boken, mens Aftenposten tok sin helt spesielle vri: Boken anmeldes ikke. Redaksjonen velger heller kjre ut en rekke stemmer som sr tvil om min person og bokens faktiske innhold.

Fr raljere i kjent stil

Thomas Hylland Eriksen fr raljere i kjent stil over to sider som pkaller svimmelhet. Europardets Thorbjrn Jagland, kjent for fremme Tyrkia som bevis for islams demokratiske egenskaper, har akutt behov for peke p kristnes korstog for slippe ta i ntidens "korstog". Muhammad Usman Rama er p sin side villig til ty til lgner for diskreditere bokens budskap. Nei, Eurabia-teorier er ikke nevnt i boken, ei heller at "muslimer stille overtar Europa med sin blotte eksistens" eller at "gravide muslimske kvinner er tikkende bomber". Sistnevnte pstand er et vulgrt falsum og str milevidt fra mitt menneskesyn.

Det samme falsumet ser vi hos Mohamed Abdi, som vil ha alt fokus bort fra at mistrstige ghettoomrder i Europa domineres av muslimer, ikke hinduer, buddhister eller sikher.Espen Ottesen mener p sin side at det er "grunnleggende menneskerettigheter" at staten sponser moskeer ? ogs de som i dag forfekter totalitr ideologi, alts den islam som ble etablert av Muhammed i hans velmaktsdager i Medina?

Ett positivt innslag br nevnes, tatt p initiativ fra Elin rjaster, som skrev en meget god kommentar i samme avis, der hun sier at boken "har endret mitt syn p islam. Og dermed ogs p norsk politikk".

Hva er Aftenpostens motiv?

Jeg kjenner ikke til Aftenpostens motiv for denne behandlingen av en bok som folket med begjr har grepet. (Opplaget passerer straks 30 000.) Jeg har dog merket meg at to anmeldelser i nisjeaviser plasserer seg i motsatt kategori, begge forfattet av fritenkere med kjennskap til islam, Hallgrim Berg (Dagen), og Ole Asbjrn Ness (Finansavisen).

Da faren for havne i kategorien selvforherligende er overhengende, skal jeg kun referere sistnevnte, som mener at boken har "skrevet seg inn i norsk litteraturhistorie. Anmeldere flest og prateklassen vil lyse henne i bann, slik de alltid gjr nr en klassiker melder sin ankomst. Arnulf verland ville vrt stolt av henne. Kulturradikalismen er dd i Dagbladet, men denne boken gjr den levende igjen utenfor den avisens politisk korrekte ortodoksi".

Eller som en velkjent samfunnsdebattant skrev i SMS til meg: "Kan ikke huske en bok har gjort snn inntrykk p meg noensinne." Vedkommende vget ikke si dette hyt (i mediene): "Jeg har en jobb jeg m beholde."

De frie ytringene er p retur

Nettopp. Frykten for bli sttt ut av det gode selskapet har danset p scenen gjennom rene. Det til tross for at vi str overfor en ideologi som er i full kamp med alle de grunnleggende frihetsverdiene vre: Likestilling mellom kjnnene, likeverd mellom alle mennesker (uansett religis tro eller ei), religis frihet (ikke minst retten til konvertere bort fra islam eller falle fra), og alle friheters mor, ytringsfriheten.

De frie ytringene er p retur i mtet med Muhammeds islam etter at islams tidsregning startet da han gikk fra en fredelig forkynnerrolle i Mekka til han lftet sverdet i Medina i 622 og befestet posisjonen som militr, politisk og juridisk leder. Da srget han for slakte dem som opponerte mot ham og hans islam.

Det er denne epokens islam som har forrang i sunni- og sjiamoskeer generelt i Norge. Kvinners frihet er likeledes p retur i det offentlige rommet, srlig grunnet menn med bakgrunn i islams stamme- og reskultur, grelt bevist p nyttrsaften i Europas storbyer.

Det samme gjelder friheten til dem jeg har dedikert boken til, jdene. Det finnes knapt en vesteuropeisk jdisk institusjon, inkludert barneskoler, som ikke er under politibevoktning. Forstr man hvilke paralleller dette er til 30-tallet?

Taktikken til dem som har omtalt boken kritisk, har videre vrt peke p detaljer som skal vre feil. Selvsagt finner man feil i en bok p 332 sider med 658 fotnoter. Alle bker har feil. Men ingen har funnet feil som endrer en millimeter av budskapet. Det hele blir derfor noe stakkarslig nr eksempelvis Morgenbladets anmelder, Olav Elgvin, finner et sitat som m vre feil datert.

Selv bker har sin begrensning

Jeg kunne selv g til fotnote 17, hente frem bokreferansen i hyllen min, bla opp p side 101 og konstatere at 2002 hadde blitt til 2012. Virkelig en stygg brler. Men hva sto i sitatet? Det tidde Elgvin om.

Den europeiske Brorskapsmannen Tariq Ramadan sier flgende, en mann som typisk fremheves som en "moderat" muslim av Elgvin-segmentet: "Vi ville ikke vre troende hvis ikke islam var rettesnoren for livene vre, hvis ikke Koranen var grunnloven for samfunnene vre, hvis ikke den islamske loven styrte alle vre anliggender." Slik taler en fundamentalist.

En annen taktikk er vise til hva jeg ikke skriver. Det er bare beklage at selv bker har sin begrensning. Men den hendelsen etter lanseringen som jeg ler hjerteligst av ? tross alvoret ? er redaktr Torry Pedersens hndtering av rets navn i VG.

Pedersen var penbart s fortvilet over at jeg ledet konkurransen med betydelig margin etter at folket stemte meg frem, at avisen i tospann med TNS Gallup fant det rimelig gjre en spesiell vri i den avrundendemeningsmlingen. Som det sies i en e-post til meg fra en person jeg aldri har snakket med:

"Det er pfallende at de i beskrivelsen av kandidatene har en ekstrem nktern beskrivelse av n kandidat, og jublende positiv om de ni andre. Jeg har arbeidet i norsk gallup med sprreskjema, og dette hadde ikke kommet til frste utkastrunde engang. Det er nesten parodisk hvordan de har rigget denne avstemningen."

Angsten i de politiske korridorene

Langt mer alvorlig er det dog at enkelte debattanter tillegger boken et budskap om muslimer som en monolittisk strrelse. For meg som (med-)menneske og fagaktr, har det gjennom rene vrt avgjrende skille de frihetsorienterte vennene vre fra dem som ideologisk underkaster seg Muhammeds regime ved makten.

I boken gjr jeg det tydeligere enn noensinne ved peke p forkynneren i Mekka sitt rent teologiske budskap opp mot den voldelige lederen i Medina ? to diametralt ulike personer og epoker. Mang en Mekka-muslim har satt pris p dette skillet. Porten pner seg for dem inn i det folkelige fellesskapet.

Angsten for gripe faktuelt fatt i vr tids strste verdifare, har bitt seg fast i de politiske korridorene ogs. Den britiske eksstatsrden George Walden (De konservative) forklarer hvorfor politikerne ikke snakker sant om islam:

"Jeg ville vre til de grader alarmert av situasjonen (rundt islam i Europa, min anm.), at jeg ville gjort alt i min makt for late som om den var under kontroll. Det er opp til politikerne spille st musikk under en krise (?). Det de i alle fall ikke kan si, er at vi str overfor en trussel som vi ikke ser noen ende p fordi den i bunn og grunn skyldes et sivilisasjonssammenstt. Vi fortalte sannhetene om IRA, men om det islamske problemet lyver vi."

Stanghelle unngr nevne islam

Gjennom rene har jeg merket meg at Aftenpostens toneangivende redaktr, Harald Stanghelle, beleilig unngr nevne islam. Tydeligst kom dette frem etter attentatet mot den danske islamkritiker Lars Hedegaard i 2013. Her advarer Stanghelle ? uten berre religionens navn ? mot "en kjede av trusler mot ytringer som hates". Stanghelle frykter "et innskrenket ytringsrom". Vi kan "en dag vkne opp til et samfunn der det liberale tidsvinduet er lukket igjen".

Det liberale tidsvinduet er allerede i ferd med lukkes. Det er ikke minst Stanghellene som kunne reversert utviklingen. Men de tr eller orker ikke ta den personlige risikoen? Stanghelle fikk boken samme dag som den ankom landet. Sprsmlet er hvordan vi skal tolke tausheten.

Publisert p nett i gr, i papiravisen til Aftenposten i dag.

Aftenposten, kronikk, Islam. Den 11. landeplage, Arnulf verland, islam, islam i Norge, totalitr ideologi, Mekka, Medina, Elin rjaster, Hallgrim Berg, Ole Asbjrn Ness, Harald Stanghelle, redsel,